I 2022 er det både 75år siden Kon-Tiki ekspedisjonen fant sted og 20år siden Thor Heyerdahl (1914–2002) fra Larvik døde. Oslo Tiki Weekend ble arrangert for første gang 5-7.august og tilfeldighetene skulle ha det til at 2022 også ble det året jeg ble interessert i tiki-fenomenet - noe jeg har vært bevisst på lenge, men ikke kjente omfanget av før i år.
Etter å ha lest bøkene til Sven Kirsten, (Tiki Pop, Tiki Modern og the Art of Tiki) så sitter jeg igjen med en enda større beundring for Polynesisk kunst og kultur, og ikke minst hvordan dette har blendet sammen med Amerikansk popkultur og dermed blitt sin egen greie som stadig er i utvikling - og i våre dager opplever en fornyet interesse verden over.
Menneskene har i tusenvis av år laget de flotteste ting av stein, tre og leire, og selv om vi har maskiner og fabrikker som kan lage alt som vi tidligere måtte strebe med å få til - så har likevel håndverket og foredlingen av materialer til å bli produkter vært tilstede verden over. Enten utav nødvendighet, eller utav menneskelig skaperkraft som et kreativ overskuddsprosjekt.
Mitt forsøkt på å lage mitt egen Tiki krus for å hedre Heyerdahl og hans mannskap på 5 som tilbrakte 101 døgn til sjøs på en "primitiv" balsaflåte i 1947 tilhører utvilsomt kategorien: kreativ overskuddsprosjekt. Da dette var min første eksperiment med leire og keramikk siden grunnskolen. Helt nytt (for meg) derimot var dette med å lage en støpeform av gips, som den flytende leiren skulle bli helt oppi, før den en liten stund senere skulle heles ut igjen. I mellomtiden begynner den flytende leiren å feste seg til veggene inne i gipsformen. Dette var veldig morsomt, og jeg ble like overrasket hver gang et krus kom vellykket utav formen.
Da keramikk er en ny verden for meg, så måtte alt læres - og jeg har underveis oppdaget en hel del som vil gjøre neste tiki krus prosjekt noe lettere. Youtube-kanalen til VanTiki og boka "The Essential Guide to Mold Making & Slip Casting" (2007) av Andrew Martin er mine to hovedkilder for kunnskap om dette emnet.
Modellen til kruset mitt tok utgangspunkt i Kon-Tiki ansiktet på seilet, som igjen er hentet fra en steinskulptur i oldtidsbyen Tiwanaku i Bolivia, der Kon-Tiki var solguden til Inkaene. For å sikre en fin form uten dreieskive, så ble leiren festet utenpå et bambuskrus. Deretter ble det gjort to gipsavstøpninger i en trekasse; dette var nok det mest krevende trinnet i prosessen - der jeg opplevde noe som blir referert til som "plaster disaster" og «undercuts»
Etter en del prøving og feiling var jeg omsider i gang med å støpe 1-2 krus i døgnet, da alle hadde tørket godt ble de levert til Bisque brenning i Studio 1400grader ved Porsgrunds Porselænsfabrik (som har vært i drift siden 1885) og et par dager senere til glasurbrenning. Stor takk til verkstedmester Bjørn Jenssen for super service!
Se de ferdige krusene mine her:
www.KatteKlokkeMannen.no/jul
Comments